…og jeg skal bruke et par melodier på å komme frem til poenget: Village Harbour fra animeen One Piece og Jazz 3 fra Microsoft Kids’ program Creative Writer 2. (Sistnevnte er et minne fra min yngre barndom, den første har jeg oppdaget i senere tid)

Jeg hadde nemlig en liten åpenbaring mens jeg satt og lekte meg med overnevnte, fordi jeg syntes den ene hadde likhetstrekk med den andre. Dette ledet fort til at jeg prøvde å spille begge samtidig. Først låt det bare som surr (som jeg skal innrømme at jeg syntes var artig). Men plustelig var det som dette surret sync’et med … jeg vet ikke … min indre logikk, kanskje? Og det var da det gikk opp for meg at akkurat slik er det ting oppfører seg inni hodet mitt. (Følg link for musikalsk illustrasjon >> Kai-jazz). Det er nemlig egentlig ganske mange tanker og ideer der inne. Og jeg er overbevist om at hvis de bare kunne  holde seg i ro og adskilt, så hadde jeg kunnet brukt dem til å oppnå akkurat hva jeg ville! Men akk. Som man hører, så et det et rot. Og her var det bare to ting samtidig — prøv en million! Man(les:jeg) får med seg bruddstykker, men de varer ikke lenge nok til at man(jeg) får med seg noen brukbar helhet. Hvilket er grunnen til at jeg satser på å bli en mislykket multikunstner.

Huset er fullt av menensker jeg visstnok kjenner. Bestemor fyller 85 år, så det er kanskje ikke så rart. Etter et par timer med tilgjort nytelse av snitter søkte de yngre (oss under 40) tilflukt bak alternative gjøremål. Spikke armbrøst. Denslags. De eldre var her fortsatt. Snakket over sine visnende snitter og døende isfat. Så naturlig nok ble det litt overaktiv villekulling i gjestesenga, og før man visste det hadde vi alle blitt antastet med en sviskeduftende plastikk-katana, blitt tørt insultert på det stiveste, og fått lært noe av hverandre som hver av oss i grunn kanskje ikke hadde trengt å lære. Mens individuelle ledd og andre mindre kropslige eiendeler ble avfloket fikk jeg i oppdrag å skrive om dagens hendelser i et blogginnlegg.

Så nå har jeg gjort det. Oppretta blogg. Skrevet mitt aller første blogginnlegg. Håper du er fornøyd, Kristian!